Spørsmål og svar

Det skal produseres 9000 tonn regnbueørret i Kleivi nå hele anlegget er ferdig. I tillegg vil det produseres jordforbedringsmiddel (biokull), energi og grønnsaker.

Hovedvannkilden er et vanninntak ved tunnellutløpet fra Usta kraftstasjon der hvor øvrige virksomheter i Kleivi henter sitt vann. Upstream Aqua sitt behov er minimalt og inngår i Hafslund Eco sin konsesjon.

Alt vann vil bli UV-behandlet før det går inn i anlegget. UV lys vil sikre oss at dette ikke skjer. Utover vann er det kun fôr som tilføres og dette er garantert rent og brukes i hundretalls anlegg i dag?

Anlegget i Kleivi er konstruert med høy fiskevelferd som hovedfokus. Dette oppnår vi med stabile temperaturer på 12C, jevnlig fôring og kontinuerlig overvåkning. Det mest banebrytende i anlegget er at fiskeforflytningen mellom de tre vekstsonene fra yngel til ferdig fisk følger terrenget, dvs ingen stressende forflytning med løfting eller pumping men ledes nedover med vannet som i en elv.

Et RAS anlegg (Recircular aquaculture system) kan bygges med stor eller liten gjennomstrømning. I Kleivi gjenbrukes vannet mer enn 99%. Fra tankene ledes vannet i en krets hvor man fjerner urenheter og nitrogen (denitifikasjon) og tilfører nytt oksygen før det kommer helt rent tilbake til tankene.

På dette punktet er anlegget i Kleivi i verdensklasse. Først fjernes de faste stoffene (fôrrester og fiskeskit); dette tørkes og går til pyrolyse og gjenbruk som jordforbedring og energi. Restvannet går igjennom en ny dentrifikasjonsprosess, desinfisering og til slutt polering i sandfilter/infiltrasjon. Alt vannet vil etter dette bli kontinuerlig kontrollert før det føres til utslippspunktet.

Upstream Aqua har hatt fokus på renseteknologi som gir høy rensegrad fra dag 1. Dette fordi selskapet har forventet høye krav gitt den lokaliseringen vi har valgt. Selskapet har derfor gått ut og søkt løsninger som i stor grad brukes i drikkevannsrensing, og ikke tradisjonelle løsninger som er i bruk i landbasert akvakultur hvor målet har vært 70-90% av Nitrogen og 90-95% av Fosfor. 

For å oppnå de høye renseverdiene som ligger i vår søknad har vi i samarbeid med de beste kompetansemiljøene i verden funnet at løsninger som dobbelt denitrifikasjon, biologisk fosforfjerning og kjemisk fellingstrinn og polering med dynasandfilter gir de omsøkte renseverdiene. Denne teknologien brukes i store renseanlegg i verden for avløpssektoren som er mer krevende enn rensing i akvakulturanlegg, men ikke pr dato i Norge,

Vannet som tilføres anlegget er hentet fra kildene Rødungen og Ustevann og har med seg de bakteriene som finnes der naturlig. Før det går inn til fisken vil dette vannet UV behandles som fjerner alle bakterier. Utover dette blir det kun tilført fôr som er nøye kontrollert og fritt for bakterier. Rogn som er første stadie i vekstfasen er screenet av leverandør og er garantert fritt for bakterier. Som vist i punkt 6 vil vannet gå igjennom en serie av renseprosesser og kun en liten  del skiftes ut (< 1%), og går til resipient. Dette vil gå igjennom ytterligere en to-trinns UV behandling før det går til resipient.

En anerkjent indikator på fiskevelferd er dødelighet og vekstevne. I sjøbasert oppdrett er dødeligheten rapportert til 14% (2025). I landbaserte anlegg som er i operativ drift rapporteres det under 1%. Noen nystartede anlegg har vist høyere dødelighet som skyldes oppstartsutfordringer. Forøvrig i feks all annen kjøttproduksjon er dette svært lave tall.

​

Anlegget som er planlagt i Kleivi er designet for høy fiskevelferd. Fiskeforflytning er en kritisk faktor og mens andre anlegg fører fisken i rør fra en vekstsone til en annen er anlegget i Kleivi planlagt bygget et etasjer hvor fisken kan "flyte" med vannet ned til neste vekstfase og som er meget skånsomt.@

​

En annen viktig faktor er tettheten av fisk. Indikatorer for for høy tetthet er redusert vekst og fiskedød, og Mattilsynet har på bakgrunn har sagt at tettheten ikke bør overstige 75-80 kg/m3 vann. I produksjonsplanen til Upstream Aqua som ligger til grunn for hele designen av anlegget er det lagt til grunn en tetthet på 65 kg/m3.

​

Dødeligheten ved oppdrett av regnbueørret er lavere enn i anlegg med laks. Regnbueørreten tåler mer temperatursvingninger og er mer aktiv en laksen.

Utslippspunktet er der hvor vannmassene fra kraftstasjonene på nord- og sydsiden av Strandafjorden. Der kommer det kontinuerlig ut 60 000 l/s vann og vårt utslipp som utgjør 30 l/s i vil få optimal spredning. 

Tilstander i alle vannforekomster er klassifisert av MD. Utslippet av næringsstoffer som N og P fra akvakulturanlegget påvirker IKKE klassifiseringen av Strandafjorden. Etter de omfattende rensetiltak vil utslippet påvirke tilstanden i resipient under 1 %. Det finnes i dag kontinuerlige målinger over en årrekke på tilstanden i Strandafjorden som er verifisert av Upstream Aqua sine egne målinger og analyser. Fosforinnhold og zink er kraftig redusert i fôret og sammen med verdensledende teknologi vil utslippet knapt kunne registreres på målinger.

Pyrolyseprosessen er tilnærmet støy- og luktfri og gir ingen utslipp. Tørket slam fra oppdrettsanlegget vil blandes med annet organisk materiale og gjennomgå en pyrolyse, Dette gir varmt vann som fordeles på brukerne i Kleivi inkludert våre egne vanntanker for å sikre en stabil temperatur. Det vil også produseres ca 4000 tonn med biokull som er et meget attraktivt jordfobedringsmiddel.

Rømning er rett og slett umulig uten at noen fysisk løfter ut en fisk og frakter denne til Strandafjorden. Tankene er tette, med siler og filtere. Tankene står inne i en fysisk tett bygning, flere hundre meter fra Strandafjorden.

Det er i hovedsak to forhold ved oppdrett som kan relateres til bærekraft; fôr og energi.

La oss starte med konklusjonen: Fôr til norsk oppdrettsindustri er bærekraftig, og Skretting som er vår fôrleverandør har av PwC de fire siste årene blitt trukket fram som et Norges beste selskaper når det gjelder bærekraftrapportering og reduksjon av klimagasser. Dette er et resultat av en årrekke med målrettet jobbing med bærekraft innen norsk oppdrett og fôrindustri. Det fokuserer på flere aspekter som til sammen bidrar til at oppdrett av laks og ørret totalt sett skal bidra til minst mulig avtrykk.

• Fôrutnyttelse som reduserer kg fôr brukt for å produsere 1 kg salgbar vare. Laksefisk har veldig lav fôrfaktor i forhold til all annen kjøttproduksjon, som betyr at en laksefisk spiser bare litt over 1 kilo fôr for å vokse tilnærmet 1 kilo. Diettene formuleres for best mulig fordøyelse og næringsopptak for å holde fôrforbruk pr kg lavt.

• Det jobbes målrettet i hele verdikjeden for å redusere CO2e-avtrykk. For fôrråvarene er fokus på redusert Land Use Change (LUC). Valg av avskogingsfri soya har blant annet redusert klimagassavtrykket betraktelig. I de siste årene har det vært kontinuerlig reduksjon i CO2e-utslipp pr kg produsert fôr i fabrikkene også transport av fôr har forbedret CO2e-utslipp.

• Det brukes kun råvarer fra sertifiserte fiskerier og bruken av marine råvarer har gått betydelig ned fra oppdrettsnæringens begynnelse. Man kan fint produsere 1 kg fisk med mindre enn en kg marine råvarer. Ørret kan man produsere med enda lavere andel marine råvarer. Det er viktig å ha i tankene at marine råvarer er gode og med god tilgang av sertifiserte råvarer kan man bruke mer. I hovedsak så kommer de marine ingrediensene enten fra industrifisk, som normalt ikke går til mennesker, eller avskjær.

• Norsk oppdrettsnæring har og jobber med utvikling av nye fôringredienser sammen med ulike produsenter. I dag brukes blant annet algeolje, insekter, krill og raudåte. I 2026 tar man også i bruk slakteriavfall fra fjørfe som er en bærekraftig og næringsrik råvare.

• Alle råvarer som brukes til norsk oppdrett er på linje med de som brukes i øvrig fôrindustri nøye kontrollert og godkjent før de brukes.

• For regnbueørret i anlegget i Kleivi er det planlagt bruk av et fôr som heter Celero. Fôret inneholder under 10% marine råvarer. Øvrig innhold er bønner, raps og soya.

Detaljer og statistikk om bærekraft kan blant annet finnes på Skretting sine hjemmesider. https://www.skretting.com/no/baerekraft/baerekraftsrapport/impact-report-2024/

​

Energiforbruket er den andre faktoren. Upstream Aqua vil være et ledd i en sirkulærøkonomisk verdikjede. Slam og annet avfall fra slakteriet vil bli tørket og gå til pyrolyse. Denne prosessen utløser ny energi tilsvarende 25 Gwh som dekker nesten halvparten av energibehovet i oppdrettsanlegget.

​

Biokullet som produseres i pyrolyseprosessen binder opp alt CO2 i slammet i en tonnasje tilsvarende det fisken slipper ut, og sammen med innblanding av trevirke i prosessen blir anlegget CO2 nøytralt.

Tidsplanen er avhengig av flere faktorer. Når Buskerud Fylkeskommune tar imot en søknad er det berammet 22 ukers svarfrist. Samtidig skal det innhentes betydelig med kapital. Det er planlagt en utbygging i tre faser hvor den første inneholder klekkeriet og første trinn med en produksjonsmasse på 3000 tonn. Tidligste tidspunkt for oppstart med bygging er sent høsten 2026 og vi må regne et år før neste fase kan starte. Da ser vi også etter første fase at alt fungerer og at vi kan dokumentere at renseprosessene oppnår de renseverdiene som beskrevet i søknaden.

Totalt for RAS anlegget med infrastruktur vil vi basert på eksisterende anlegg regne med en kostnad på 2 mrd NOK. Biokullanlegg og aquaponics (grønnsaksdyrking) vil bli etablert under egne aksjeselskap men kreve 100-150 mill i tillegg.

Etableringen er trolig en av de største etableringene i Hallingdal noen  sinne. Økonomiske anerkjente modeller tilsier en samfunnseffekt på mellom 750 - 1000 mill NOK årlig. Total for alle selskapene som knyttes til anlegget antar vi et personellbehov på 90-100 ansatte. Etableringen vil skape grunnlag for annen etablering i regionen for å betjene behovet til Upstream Aqua AS. Dette vil naturlig være innen bygg og anlegg, elektro, renhold, transport, teknologi, laborietorietjenester, utdanning mm.